Norge har antagelig verdens beste presse

Skartveit skriver den 28.januar 2017 i VG online: «Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen».

Å se utover sine egne begrensinger uten å falle ned i dypeste depresjon og apati, krever sterk ryggrad, målbevissthet, men også en god porsjon selvrespekt. Bare den hvis foreldre bygget sjelens gulv på ordentlig vis, kan klare å stå i det offentlige roms emosjonelle ekstrem-vær utenat knærne svikter. Så godt utrustet er bare de færreste av oss. De fleste av oss gjør som Hanne Skartveit, stikker følelseslivet i baklomma, slik at det forblir urørt. I tillegg har mange av oss bygd en boble som dekker oss til fra alle kanter, en boble av illusjoner. Litt hovmod gjør også nytten.

Hun skriver at Sylvi Listhaug og Trump mener: «At mediene representerer eliten, mens de selv representerer folket, og at alle journalister går i samme retning, og ikke forstår hvordan folk flest har det». Vel, det er nok flere av samme mening, Skarstein.

Kanskje har hun ikke sett de mange løgnene i media? Løgn om de viktige begivenheter, de begivenheter vi gjerne skulle ha visst mere om. Listen er dessverre lang som et vondt år. Bare for å nevne noe: Om Israels proxy krig i Syria? Om det norske oljefonds egentlige eiere? Om de egentlige makthavere i Norge? Om influensakrigen og Norsk Folkehelseinstitutt? Om folkemordet i Irak? Om blodutgytelsene og statskuppet i Ukraina? Om Anders Behring Breiviks straffeekspedisjon på Utøya? Om mordene på busspassasjerene på Valdressekspressen? Om abort? Om vaksine?

Det er kanskje ikke bevisst løgn det er snakk om fra noen journalists side, men om liten eller ingen interesse for sannheten.  For media og presse blir misbrukt. Det er verktøyene til de som i januar 2017 sørger for at 5 millioner kvinner over hele verden raser i gatene og skriker for retten til å drepe sine egne barn. Hvilket behov og hvilke rettigheter er det? Er vi ikke, vi mennesker, på et skikkelig feilspor, langt fra sannhet og edruelighet og langt ute på sidelinjen? Og blir ikke vi, folk flest, forsøkt pisket inn i det samme sporet ved hjelp av aviser og fjernsyn?

Og Hanne Skartveit skriver videre: «I Norge er vi godt stilt. Selvsagt finnes det større språksamfunn med mer ressurssterke aviser, som amerikanske New York Times eller tyske Frankfurter Allgemeine. Fantastiske aviser. Men de blir stort sett lest av eliten, av et lite mindretall».

Fikk ikke Hanne Skartveit med seg historien om sin kollega, den politiske redaktør Udo Ulfkotte nettopp i avisen Frankfurter Allgemeine? Etterat han hadde fått nok av livet i løgnaktighet som journalist og endelig ville han ta et oppgjør med løgnen, skrev han om hvordan han i en årrekke hadde blitt smurt både fet og blank til å skrive vakkert om politikk, krig, terror og edle hensikter. Han skammet seg dypt over det han i løpet av sine 17 år i avisenes verden hadde vært med på. Han skrev en rekke avslørende bøker, holdt en rekke foredrag hvorav noen ennå kan høres på Youtube, før han døde av hjerteinfarkt i januar 2017. Han kledde av den ledende presse, Hanne Skartveit, fikk du ikke dette med deg?

Det er nok av dem som vil bortforklare dette. De sier han ville hatt høyere lønn. De påstår han hadde kranglet med sjefen. De understreker han var på hevntokt. De forsøker å så tvil om hans påstander. Alt av dette kan ha vært sant, det vet jeg ingenting om, men det tar ikke bort den ene ting han gjorde meget grundig. Han kledde av rikspressen. Og ingen var mere rikspresse i Europas midte enn Frankfurter Allgemeine. Og tilbake etter Ulfkottes innsats ligger det i realiteten ikke en sten på sten av troverdigheten. Ingenting.
Men er det noe journalistene kan, er det akkurat å bortforklare. De gjør jo det hver eneste dag. Ikke oppklaring gjelder, ingen forklaring eller analyse på det som skjer, nei, da settes redaktørbremsene på; da griper makta inn. Nei, ingen egentlige bakgrunn og sanne motiv om hendelsene, men bortforklaring, kanskje til og med på en intelligent måte…akkurat slik som en Jan Egeland om Syrias egentlige terrorister.

http://www.globalresearch.ca/the-media-coverage-on-syria-is-the-biggest-media-lie-of-our-time-interview-with-flemish-priest-in-syria/5571199?platform=hootsuite

Hva bekrefter at Udo Ulfkotte hadde helt rett, Hanne Skartveit?

Det at folk mister interessen for aviser og fjernsyn, viser at dette har sannhet i seg. Lufta har langsomt sivet ut, ballongen har blitt til falmet, luftløs og tynn gummiblære. Snart må avisene lukke dørene. Fjernsynet må sende sine godt betalt folk hjem. For media har alltid levd på ryktene, om de berømte, om stjernene som blinker i natten, om de rike, om krig og terror, om sykdommer og om eliten. Det positive er at det nå lakker mot slutten, og det er godt at dette uvesen dør ut. Aldri har presse eller media brakt noe godt med seg, såvidt jeg kan skjønne. Pressen har alltid villet herske over folk. Derfor har dere aldri villet innse noe som helst, men bare ri egne kjepphester. Har jeg rett?

Jeg tror videre at det ikke uten grunn er nettopp kvinner som leder an i de høye samfunnsposisjoner idag. Fordi kvinner kan oppvise en blind halsstarrighet uten sidetykke. Vi kunne kalle det kjerringa-mot-strømmen-syndromet. Det er mye visdom i norske folke-eventyr: Selv etter døden, fløt kjerringa opp mot mot strømmen. Og blir man attakkert holder man seg fast i illusjonene, så godt som mulig, som i en tømmerstokk på vei nedover i et opprivende vassdrag. Sikkert har du høy lønn, hus og familie og tror alt er ved det beste, Hanne Skartveit. Men det gir ingen beskyttelse. Du er som en naken, gebrekkelig grein på et lite, tørt tre. Du er fanget og låst inne i løgnaktige anskuelser, et sluttet rom av illusjoner. Du knekker ved den minste berøring av sannheten. Eneste trøsten du har, er at du er ikke alene.

Fra Women’s March 2017

Verdens ledende kvinnene er idag iferd med å føre folk og land hatefullt ut i den verste elendighet vi noen sinne har sett.  Og de kvinner som fører an i dette, du kan se dem i fronten av de demonstrasjoner som det ryktes at George Soros har satt ut i livet mot Trump, vil bruke sin kraft på å så splid i landet. De ser ut som om de har havnet i en kjøttkvern, fæle, verre enn noen nett-trolls laveste emosjoner. De har stilt seg til rådighet for hatets emosjoner. Det er ikke mye kvinnelighet igjen der, Hanne. Også vårt lands mange kvinner har stilt seg til rådighet for spliden, de marsjerer for fri abort, som de kaller det. Som om det hadde med frihet å gjøre. Det lover ikke godt. Fem millioner kvinner i demonstrasjonstog over hele verden. Det er mange, det, som vil føre oss inn i det vestlige samfunns oppløsning, mens de tror de kjemper for det gode. Hvilket paradoks.

Du skriver: «Amerikanske medier står i en stolt tradisjon, deres betydning har vært anerkjent helt fra begynnelsen av. Thomas Jefferson, som skrev store deler av den amerikanske grunnloven i 1776, sa det godt: ?Var det opp til meg å velge mellom en regjering uten presse, eller en presse uten regjering, ville jeg ikke nøle et øyeblikk med å velge det siste?. Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga». Hanne Skartveit vil være stolt av pressen. Ære være henne for det. Viljen er god, men at det er svada som hun formulerer, glemmer hun. Hun ser verden med skylapper.

Hun glemmer å nevne et par andre viktige ting. Hun glemmer at det er det samme budskap i all presse over hele den vestlige verden. Her serveres rørende ukebladhistorier sammen med drypp av de virkelig viktige ting, som narrebilder om krig og krigsårsak, venn og fiende, løgner om terror. Vi husker CIAs store utbetalinger til videoproduksjoner av halshugging (gjort i studio) utført av ISIS-medlemmer, maskerte sådanne. Det ble jo i sin tid heftigst markedsført av pressen som den grusomste ISIS-terror som skulle skape angst over hele den vestlige verden. Det gjorde den naturligvis også. Vi husker også tilbake til In Amenas terroren i Algerie og presentasjon av selveste røverhøvdingen Mokhtar Belmokhtar, svartmusket, enøyd og greier, på internett. Historien kunne ha vært en produksjon i Norsk Ukeblad. Gikk du på den, Hanne Skartveit?

Skartveit glemmer å nevne at mediakonsernene eies av de samme folkene. Hun glemmer at også deres opplagstall går drastisk nedover, at folk flest er trøtte av det samme maset, for verken presse eller fjernsyn har mye igjen å være stolte av. Hun har kanskje heller ikke fått med seg at Watergateskandalen, som hun fremstiller som et resultat av avisens store betydning (reporterne og de sannhetshungrige etterforskerne Bernstein og Woodward), i virkelighetene var del av en drittpakke fra begynnelsen av for å få Nixon vippet ut av posisjon. Avisen ble rett og slett misbrukt. Jeg er meg sikker på at i etterkant av Anders Behring Breiviks massakre på Utøya rykket det inn en særegen stab i avisredaksjonene som skulle dekke dette, for maken til overfladiskhet, hersketeknikker, løgn og fanteri de da ustoppelig dag etter dag, i månedsvis serverte, skal man lete lenge etter.

Og da berøres også en av riksavisenes virkelige misjoner, som åpenbart er offentlig mobbing. Hvordan de har slaktet diverse folk i offentlighetens lys, kan man bare karakteriserer som skammelig nedverdigende, det være seg Aftenposten, VG, Dagbladet eller NRK og TV2. Her ble aldri begrepet møkkagraving nevnt, men det var i virkeligheten pressen som vellystig badet og plasket i lavgradert møkk. De siste årene har dette vært verre enn noen gang. Stikkord kan være Bjugn-saken, ordfører Rune Øygard og LO-leder Gerd-Liv Valla, men det gjelder langt flere.

Her ble media misbrukt vidt og bredt til å ødelegge liv og levnad for folk som stort sett hadde gått for langt på egne stier i politikk og samfunnspørsmål og mindre betydelige, halvtygde rykter ble skjøvet frem i dagslyset. Det gjaldt å ødelegge dem for alltid, målrettet. Jeg gremmes den dag i dag over at de ble behandlet så dårlig.

Det virker på meg som om  journalistenes og redaktørenes beundrende samvær med stortingspolitikere (som atter engang har vist sin dårlige bedømmelsesevne i saken etterlønn), forsterker den boble som skiller medias folk fra vanlige folk. De vil være de viktigste kvinner og nordmenn, men i realiteten seiler de ubemerket sin egen sjø og merker lite av det virkelige liv utenfor. Det er ikke opplysning dere driver med, det er heller ikke politikk. Det gjelder ikke penger, men det dreier seg om makt, det er en maktkultur dere utøver fra en lukket binge. For et lavmål, Skartveit. Ikke et hår bedre bedre enn et knyttneve-velde på lokalet. På bakgrunn av disse nevnte erfaringer vil jeg ikke ta i dagens riksaviser og fjernsyn, ikke engang med møkkahansker.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/media/norsk-presse-blant-de-beste/a/23909709/

Som en avslutning på artkkelen om løgnaktighet, kom denne vidoen inn på mitt skrivebord akkurat i rette øyeblikk. Se den.