Chemtrails ødlegger Arizona i USA, folk har fått nok.

Er det ikke en skam? Plage folk over hele den vestlige verden. USA og alle Europas NATO-medlemmer blir utsatt for dette. Hvem står bak det? Hva vil de egentlig? Hvorfor bruker de klimaløgnen som brekkstang? Hvorfor bruker de hersketeknikker for å få folk til å la være å stille kritiske spørsmål? Noen mener det er snakk om depopulasjon, utryddelse av folk. Er det det det koker ned til? Hva må til for å få satt en stopper for dette?

 

Vladimir Putin om Vestens moralske forfall

Lignende har jeg aldri hørt fra en vestlig politiker, kanskje har noen få forfattere hatt samme moralske nivå.

Vladimir Putin Delivers Speech on National Identity and Western Civilization
September 23, 2013 • 10:33AM

 

On Sept. 19, Russian President Vladimir Putin held a discussion with participants in the Valday International Discussion Club, among them former European government officials Romano Prodi (Italy), Francois Fillon (France), and Volcker Ruehe (Germany). On the heels of decisive Russian diplomacy to defuse the crisis around Syria over the past two weeks, Putin took the opportunity to expound his conception of Russia’s role in the world today. Not surprisingly, the discussion included several references to Putin’s celebrated 2007 speech at the Munich Security Conference, where he made clear (while underscoring, with substantial references to Franklin Roosevelt, that he intended no hostility toward the USA) that Russia will be nobody’s pushover in a liberal-imperial world.

In one of several joking exchanges that in fact were serious, in this instance with former French Prime Minister Fillon, Putin gave a clear signal that he will likely run for re-election in 2018. Thus, his remarks as a whole express a perspective for Russian policy over the next decade to 2024.

Most impressive to listeners were Putin’s remarks on Russia’s traditional values, his explicit dismissal of «political correctness,» and his charge that the Western world was smashing its own fundamental moral precepts:

«We can see how many of the Euro-Atlantic countries are actually rejecting their roots, including the Christian values that constitute the basis of Western civilization. They are denying moral principles and all traditional identities: national, cultural, religious, and even sexual. Without the values embedded in Christianity and other world religions, without the standards of morality that have taken shape over millennia, people will inevitably lose their human dignity. We consider it natural and right to defend these values. One must respect every minority’s right to be different, but the rights of the majority must not be put into question.»

Putin described Russia’s own national identity as being under assault from «objective pressures stemming from globalization,» on top of the radical collapse of the state twice during the 20th century (1917 and 1991). Those events dealt «a devastating blow to our nation’s cultural and spiritual codes; we were faced with the disruption of traditions and the consonance of history, with the demoralization of society, with a deficit of trust and responsibility.»

Tekst hentet fra http://archive.larouchepac.com/node/28244

 

Den polske statsminister, Beata Szydlo, om EU

 

Ingen tvil der i gården om hvem som styrer EU og hvor EU har tenkt seg…Tenk om Norges politikere hadde sett det samme?

«Vi vil ikke delta i galskapen til Brussels elite. Vi vil hjelpe folk, ikke den politiske elite. Jeg vil modig stå fram og spørre hele EUs politiske elite, – hvor har dere egentlig tenkt dere hen? Hvor skal du, Europa? Slutt å ligg nede på knærne, våkn opp ellers så vil du komme til å måtte gråte over dine barn hver eneste dag. Hvis dere ikke kan forstår dette, hvis dere ikke kan se at faren for terrorisme er et faktum som plutselig når som helst kan slå til i hvert eneste land. Tror dere at Polen ikke skulle forsvare seg selv? Dere går hånd i hånd med dem som peker dette våpen mot Europa, mot oss alle! Dette må sies klart og direkte. Dette er et angrep på Europa, på vår kultur og våre tradisjoner».

https://www.premier.gov.pl/en.html

Camelford-ulykken, aluminium i drikkevannet, 1988

 

Denne historien har både løgnen og katastrofen og gir oss den kunnskap vi så lenge skulle ha hatt tilgang til, da aluminium angår oss alle. Ikke bare bare dette kunstige metall i alle kjøkken, kafeer og restauranter, men også som rensemiddel i drikkevannsanlegg, i tillegg sprayes det også over oss på himmelen og kommer ned i våre omgivelser gjennom regnvann og jordsmonn. Det er viktig å beskjeftige seg med dette. Følgende dramatiske og skjebnesvangre historie har jeg aldri lest maken til, hvor noen mennesker ble livsens hardt truffet av nettopp aluminiumens velsignelse. Kanskje viser disse erfaringene at det ikke var uten grunn at man i 1950-årene mente at med kokekar av aluminium måtte man være forsiktig da aluminium også angrep menneskenes fruktbarhet. For, som Camelford-ulykken tydelig viser, er det meget mere enn fruktbarheten aluminium angriper.


https://www.theguardian.com/commentisfree/2012/mar/14/camelford-poisonings-cornwall-inquest-water

 

Da jeg fikk se denne filmen om aluminium forsto jeg at her hadde noen med stor kunnskap lagt ned et omfattende arbeide. Det er store penger forbundet med produksjon av aluminium. Det er ikke uten grunn at stoffets livsfarlige virkning, så godt det har latt seg gjøre, har blitt holdt skjult.

Presentasjonen av ulykken i Camelford (som begynner etter 32 minutter og 36 sekunder) gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Hovedpersonen i filmklippet er biologen Doug Cross, som sammen med politiet ledet etterforskningen av en plutselig og uforståelig fiskedød i elven. Jeg har så langt ikke funnet noe lignende om aluminium og dens virkelige skadeomfang. Det er som om stoffets ekstremt menneskefiendtlige natur i denne ulykken kommer tydelig til syne. Vannverket holdt kortene tett til brystet i to uker etter ulykken. De lot som om ingenting hadde skjedd. Dette var hovedårsaken til at virkningene av giftutslippet ble katastrofale. Først etterpå gikk direktør John Lewis ut i media for å berolige befolkningen. Usedvanlig tankeløst og særdeles ansvarsløst.

«Det var bare en mindre teknisk feil», mente han, «nei, vannet er 100% sikkert å drikke, det var overhodet ikke farlig verken å drikke eller å bruke vannet, selv om det ikke smakt særlig godt, det kunne i verste fall irritere huden litt. Livet kan gå sin vante gang som før», fortalte direktør John Lewis.

Doug Cross forteller: «De sa at det ikke var skadelig til tross for at ikke bare sauer (10 av 40), men også store dyr som kyr døde. Da de fortalte at dette var ufarlig for mennesker, visste vi at de løy». Doug Cross fortalte at hans kone hadde badet i aluminiumssulfatvannet, hun hadde også vasket håret og siden også, i små mengder, drukket av det, uten at de var blitt uforuroliget av det, selv om min kone etter en tid fikk sterke giktsmerter. Mange gikk det meget verre. Hukommelsen sviktet dramatisk, plutselig oppdaget de at de kjørte bil på feil side av veien og var ute av stand til å forklare hvordan de var kommet dit. Mange slike merkelige hendelser skjedde på løpende bånd.

Det som virkelig hadde skjedd var følgende: En trailersjåfør hadde tømt aluminiums-sulfat (til tilberedelse og rengjøring av vannverkets drikkevann) i en feil tank. Slik kom det forgiftede drikkevann i distriktets vannledninger. Etterat de hadde oppdaget det som hadde skjedd, lot de det gå ut i det offentlige vannsnett, antagelig håpet de at det skulle forsvinne ut av historien.

«Det forklarte de mange døde fisker i elven», sa Doug Cross i intervjuet. Barkeeperen i en lokal restaurant forteller: «Jeg kom på jobb onsdag morgen og oppdaget at det var noe rart med drikkevannet; det smakte avskyelig og ingen visste noe om hvorfor».

«Man var ikke interessert i langtidsvirkningen av dette på befolkningen. Man tok heller ikke vare på bevis», fortalte Cross.

Doug Cross merket først etter 5 år (i 2003) at noe virkelig galt begynte å skje med hans kone Carol. Når hun gikk i butikken, kjøpte varer og skulle betale, hadde hun plutselig ingen anelse om hvor mye hun skulle betale, smilte bare til kassadamen og la alt hun hadde i pengepungen, på disken. I tiden som fulgte handlet hun de samme varene hver dag.

«Jeg måtte overta innkjøpene», forteller hennes ektemann.

Hun måtte slutte med sine kunstferdige steinmalerier, da det ble for mye for henne. Hun ble etterhvert meget svak. Og en dag sa hun til meg med med svak stemme, kan du passe på meg? Først visste jeg ikke hva hun mente, men snart skjønte jeg det og en tid etter sa hun plutselig ordene adjø, adjø, adjø…det var den siste hun sa til meg. Carol Cross døde kort tid etter, 59 år gammel.

Christopher Exley, kjemi-analytiker og giftspesialist ved et miljølaboratorium forteller om møtet med Doug Cross etter Carols død. Cross var bekymret over at dødsårsaken til hans kones død skulle forbli ukjent. Det synes han ikke var riktig å akseptere. Exley fikk det rettsmedisinske oppdrag å analysere prøver av hjernevevet til den avdøde fra Carol Cross, for å finne mengden av aluminium.

Exley forteller at det ikke finnes en normalmengde av aluminium i hjernen. Det normale ville være null aluminium. Alikevel har de fleste av oss aluminium i hjernen, omkring 1-2 microgram aluminium pr. gram hjernemasse. I hjernevevet til alzheimerpasienter kan dette øke opp mot 4-6 microgram. I en av prøvene av hjernemassen til Carol Cross fant vi 23 microgram, forteller analytikeren.

«Dette var den største mengde aluminium vi noen gang har målt. Og vi har som laboratorium nok analysert flere hjernevevsprøver for aluminium enn noe annet laboratorium i verden».

Selv etter mange år møtes Camelfords borgerinitiative som ble dannet etter ulykken, regelmessig. Carols Cross ulykkelige skjebne var dessverre ikke enestående. Gjennomgående for mange som ikke døde av skadene var det alvorlig svikt i hukommelsen, men også epileptiske anfall. Undersøkelser viste at det var alvorlige forstyrrelser av blodtilstrømning i hjernen hos enkelte. Særlig hos Carol Cross. Legen hadde aldri sett noe lignende. Etter analyseprøvene av hennes hjerne forteller Doug at i deler av denne kunne man fastslå at det faktisk ikke lenger var noen blodtilstrømning. Det var dødt.

Beretningen fra Camelford avsluttes med uttalelse fra toxikolog Nicolas Priest som forteller at i kjølvannet av Camelfordulykken var det plutselig mange som mente de var blitt syke av vannet. Det var klart mente han, for her var det økonomiske motiver som rådde, bare de som kunne forevise en skade, ville få erstatning.

Se den engelskspråklig forkortede utgave av det tyskproduserte fjernsynsprogram:

https://www.youtube.com/watch?v=U9Xw_E6NhkU

Norge har antagelig verdens beste presse

Skartveit skriver den 28.januar 2017 i VG online: «Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen».

Å se utover sine egne begrensinger uten å falle ned i dypeste depresjon og apati, krever sterk ryggrad, målbevissthet, men også en god porsjon selvrespekt. Bare den hvis foreldre bygget sjelens gulv på ordentlig vis, kan klare å stå i det offentlige roms emosjonelle ekstrem-vær utenat knærne svikter. Så godt utrustet er bare de færreste av oss. De fleste av oss gjør som Hanne Skartveit, stikker følelseslivet i baklomma, slik at det forblir urørt. I tillegg har mange av oss bygd en boble som dekker oss til fra alle kanter, en boble av illusjoner. Litt hovmod gjør også nytten.

Hun skriver at Sylvi Listhaug og Trump mener: «At mediene representerer eliten, mens de selv representerer folket, og at alle journalister går i samme retning, og ikke forstår hvordan folk flest har det». Vel, det er nok flere av samme mening, Skarstein.

Kanskje har hun ikke sett de mange løgnene i media? Løgn om de viktige begivenheter, de begivenheter vi gjerne skulle ha visst mere om. Listen er dessverre lang som et vondt år. Bare for å nevne noe: Om Israels proxy krig i Syria? Om det norske oljefonds egentlige eiere? Om de egentlige makthavere i Norge? Om influensakrigen og Norsk Folkehelseinstitutt? Om folkemordet i Irak? Om blodutgytelsene og statskuppet i Ukraina? Om Anders Behring Breiviks straffeekspedisjon på Utøya? Om mordene på busspassasjerene på Valdressekspressen? Om abort? Om vaksine?

Det er kanskje ikke bevisst løgn det er snakk om fra noen journalists side, men om liten eller ingen interesse for sannheten.  For media og presse blir misbrukt. Det er verktøyene til de som i januar 2017 sørger for at 5 millioner kvinner over hele verden raser i gatene og skriker for retten til å drepe sine egne barn. Hvilket behov og hvilke rettigheter er det? Er vi ikke, vi mennesker, på et skikkelig feilspor, langt fra sannhet og edruelighet og langt ute på sidelinjen? Og blir ikke vi, folk flest, forsøkt pisket inn i det samme sporet ved hjelp av aviser og fjernsyn?

Og Hanne Skartveit skriver videre: «I Norge er vi godt stilt. Selvsagt finnes det større språksamfunn med mer ressurssterke aviser, som amerikanske New York Times eller tyske Frankfurter Allgemeine. Fantastiske aviser. Men de blir stort sett lest av eliten, av et lite mindretall».

Fikk ikke Hanne Skartveit med seg historien om sin kollega, den politiske redaktør Udo Ulfkotte nettopp i avisen Frankfurter Allgemeine? Etterat han hadde fått nok av livet i løgnaktighet som journalist og endelig ville han ta et oppgjør med løgnen, skrev han om hvordan han i en årrekke hadde blitt smurt både fet og blank til å skrive vakkert om politikk, krig, terror og edle hensikter. Han skammet seg dypt over det han i løpet av sine 17 år i avisenes verden hadde vært med på. Han skrev en rekke avslørende bøker, holdt en rekke foredrag hvorav noen ennå kan høres på Youtube, før han døde av hjerteinfarkt i januar 2017. Han kledde av den ledende presse, Hanne Skartveit, fikk du ikke dette med deg?

Det er nok av dem som vil bortforklare dette. De sier han ville hatt høyere lønn. De påstår han hadde kranglet med sjefen. De understreker han var på hevntokt. De forsøker å så tvil om hans påstander. Alt av dette kan ha vært sant, det vet jeg ingenting om, men det tar ikke bort den ene ting han gjorde meget grundig. Han kledde av rikspressen. Og ingen var mere rikspresse i Europas midte enn Frankfurter Allgemeine. Og tilbake etter Ulfkottes innsats ligger det i realiteten ikke en sten på sten av troverdigheten. Ingenting.
Men er det noe journalistene kan, er det akkurat å bortforklare. De gjør jo det hver eneste dag. Ikke oppklaring gjelder, ingen forklaring eller analyse på det som skjer, nei, da settes redaktørbremsene på; da griper makta inn. Nei, ingen egentlige bakgrunn og sanne motiv om hendelsene, men bortforklaring, kanskje til og med på en intelligent måte…akkurat slik som en Jan Egeland om Syrias egentlige terrorister.

http://www.globalresearch.ca/the-media-coverage-on-syria-is-the-biggest-media-lie-of-our-time-interview-with-flemish-priest-in-syria/5571199?platform=hootsuite

Hva bekrefter at Udo Ulfkotte hadde helt rett, Hanne Skartveit?

Det at folk mister interessen for aviser og fjernsyn, viser at dette har sannhet i seg. Lufta har langsomt sivet ut, ballongen har blitt til falmet, luftløs og tynn gummiblære. Snart må avisene lukke dørene. Fjernsynet må sende sine godt betalt folk hjem. For media har alltid levd på ryktene, om de berømte, om stjernene som blinker i natten, om de rike, om krig og terror, om sykdommer og om eliten. Det positive er at det nå lakker mot slutten, og det er godt at dette uvesen dør ut. Aldri har presse eller media brakt noe godt med seg, såvidt jeg kan skjønne. Pressen har alltid villet herske over folk. Derfor har dere aldri villet innse noe som helst, men bare ri egne kjepphester. Har jeg rett?

Jeg tror videre at det ikke uten grunn er nettopp kvinner som leder an i de høye samfunnsposisjoner idag. Fordi kvinner kan oppvise en blind halsstarrighet uten sidetykke. Vi kunne kalle det kjerringa-mot-strømmen-syndromet. Det er mye visdom i norske folke-eventyr: Selv etter døden, fløt kjerringa opp mot mot strømmen. Og blir man attakkert holder man seg fast i illusjonene, så godt som mulig, som i en tømmerstokk på vei nedover i et opprivende vassdrag. Sikkert har du høy lønn, hus og familie og tror alt er ved det beste, Hanne Skartveit. Men det gir ingen beskyttelse. Du er som en naken, gebrekkelig grein på et lite, tørt tre. Du er fanget og låst inne i løgnaktige anskuelser, et sluttet rom av illusjoner. Du knekker ved den minste berøring av sannheten. Eneste trøsten du har, er at du er ikke alene.

Fra Women’s March 2017

Verdens ledende kvinnene er idag iferd med å føre folk og land hatefullt ut i den verste elendighet vi noen sinne har sett.  Og de kvinner som fører an i dette, du kan se dem i fronten av de demonstrasjoner som det ryktes at George Soros har satt ut i livet mot Trump, vil bruke sin kraft på å så splid i landet. De ser ut som om de har havnet i en kjøttkvern, fæle, verre enn noen nett-trolls laveste emosjoner. De har stilt seg til rådighet for hatets emosjoner. Det er ikke mye kvinnelighet igjen der, Hanne. Også vårt lands mange kvinner har stilt seg til rådighet for spliden, de marsjerer for fri abort, som de kaller det. Som om det hadde med frihet å gjøre. Det lover ikke godt. Fem millioner kvinner i demonstrasjonstog over hele verden. Det er mange, det, som vil føre oss inn i det vestlige samfunns oppløsning, mens de tror de kjemper for det gode. Hvilket paradoks.

Du skriver: «Amerikanske medier står i en stolt tradisjon, deres betydning har vært anerkjent helt fra begynnelsen av. Thomas Jefferson, som skrev store deler av den amerikanske grunnloven i 1776, sa det godt: ?Var det opp til meg å velge mellom en regjering uten presse, eller en presse uten regjering, ville jeg ikke nøle et øyeblikk med å velge det siste?. Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga». Hanne Skartveit vil være stolt av pressen. Ære være henne for det. Viljen er god, men at det er svada som hun formulerer, glemmer hun. Hun ser verden med skylapper.

Hun glemmer å nevne et par andre viktige ting. Hun glemmer at det er det samme budskap i all presse over hele den vestlige verden. Her serveres rørende ukebladhistorier sammen med drypp av de virkelig viktige ting, som narrebilder om krig og krigsårsak, venn og fiende, løgner om terror. Vi husker CIAs store utbetalinger til videoproduksjoner av halshugging (gjort i studio) utført av ISIS-medlemmer, maskerte sådanne. Det ble jo i sin tid heftigst markedsført av pressen som den grusomste ISIS-terror som skulle skape angst over hele den vestlige verden. Det gjorde den naturligvis også. Vi husker også tilbake til In Amenas terroren i Algerie og presentasjon av selveste røverhøvdingen Mokhtar Belmokhtar, svartmusket, enøyd og greier, på internett. Historien kunne ha vært en produksjon i Norsk Ukeblad. Gikk du på den, Hanne Skartveit?

Skartveit glemmer å nevne at mediakonsernene eies av de samme folkene. Hun glemmer at også deres opplagstall går drastisk nedover, at folk flest er trøtte av det samme maset, for verken presse eller fjernsyn har mye igjen å være stolte av. Hun har kanskje heller ikke fått med seg at Watergateskandalen, som hun fremstiller som et resultat av avisens store betydning (reporterne og de sannhetshungrige etterforskerne Bernstein og Woodward), i virkelighetene var del av en drittpakke fra begynnelsen av for å få Nixon vippet ut av posisjon. Avisen ble rett og slett misbrukt. Jeg er meg sikker på at i etterkant av Anders Behring Breiviks massakre på Utøya rykket det inn en særegen stab i avisredaksjonene som skulle dekke dette, for maken til overfladiskhet, hersketeknikker, løgn og fanteri de da ustoppelig dag etter dag, i månedsvis serverte, skal man lete lenge etter.

Og da berøres også en av riksavisenes virkelige misjoner, som åpenbart er offentlig mobbing. Hvordan de har slaktet diverse folk i offentlighetens lys, kan man bare karakteriserer som skammelig nedverdigende, det være seg Aftenposten, VG, Dagbladet eller NRK og TV2. Her ble aldri begrepet møkkagraving nevnt, men det var i virkeligheten pressen som vellystig badet og plasket i lavgradert møkk. De siste årene har dette vært verre enn noen gang. Stikkord kan være Bjugn-saken, ordfører Rune Øygard og LO-leder Gerd-Liv Valla, men det gjelder langt flere.

Her ble media misbrukt vidt og bredt til å ødelegge liv og levnad for folk som stort sett hadde gått for langt på egne stier i politikk og samfunnspørsmål og mindre betydelige, halvtygde rykter ble skjøvet frem i dagslyset. Det gjaldt å ødelegge dem for alltid, målrettet. Jeg gremmes den dag i dag over at de ble behandlet så dårlig.

Det virker på meg som om  journalistenes og redaktørenes beundrende samvær med stortingspolitikere (som atter engang har vist sin dårlige bedømmelsesevne i saken etterlønn), forsterker den boble som skiller medias folk fra vanlige folk. De vil være de viktigste kvinner og nordmenn, men i realiteten seiler de ubemerket sin egen sjø og merker lite av det virkelige liv utenfor. Det er ikke opplysning dere driver med, det er heller ikke politikk. Det gjelder ikke penger, men det dreier seg om makt, det er en maktkultur dere utøver fra en lukket binge. For et lavmål, Skartveit. Ikke et hår bedre bedre enn et knyttneve-velde på lokalet. På bakgrunn av disse nevnte erfaringer vil jeg ikke ta i dagens riksaviser og fjernsyn, ikke engang med møkkahansker.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/media/norsk-presse-blant-de-beste/a/23909709/

Som en avslutning på artkkelen om løgnaktighet, kom denne vidoen inn på mitt skrivebord akkurat i rette øyeblikk. Se den.