Bruce Riedel: Algerie, en komplisert alliert i krigen mot al-Qaeda

Bakgrunn: Å snakke om falsk flagg aksjoner, har av ledende presse og media i en årrekke blitt avvist som fantasifulle konspirasjonsteorier. Her antyder en mann som står midt i maktens sentrum, men som også er kjent for å reklamere for denne måten å handle på, at falsk flagg aksjoner faktisk eksisterer og om bruk av dette i Algerie.

Fra hans livsløp: Bruce Riedel (født 1953) er en av USAs fremste eksperter på USAs sikkerhet, Sør-Asia, og på terrorisme. Han er i dag seniorstipendiat i Saban Center for Middle East Policy på Brookings Institution, og professor ved Johns Hopkins School of Advanced International Studies. Han fungerer også som en seniorrådgiver i Albright Stonebridge Group. Bruce, en tidligere Central Intelligence Agency (CIA) analytiker og antiterror-ekspert, arbeidet for Direktoratet i 29 år til han ble pensjonert i 2006. Han har rådet fire presidenter på Midtøsten og sør-asiaproblemer i det hvite hus og de ansatte i National Security Counsel (NSC). Han er en bidragsyter til flere tidsskrifter og en forfatter av bøker som undersøker emner knyttet til sine spesialfelt – mot terrorisme, arabisk-israelske relasjoner, Persiabukta sikkerhet, og Sør-Asia, spesielt i India og Pakistan (wikipedia).

 

Algerie, en komplisert alliert i krigen mot al-Qaeda av Bruce Riedel

Originalartikkel: http://www.al-monitor.com/pulse/originals/2013/02/algeria-a-complex-ally-in-war-against-al-qaeda.html

David Camerons besøk til Algerie forrige uke, først gang noensinne av en britiske statsminister, understreker Algeries økende betydning i krigen mot al-Qaida. Men det er en ualminnelig komplisert alliert i krigen. Generalene som betemmer i Algerie, Arabiens verdens største gjenværende politistat, var overrasket og flaue av al-Qaida-angrep på Amenas gass-anlegget i januar. Deres bekymring er nå at angrepet vil reise spørsmål om deres kompetanse til å sørge for stabilitet og kjempe mot terror. De er vestens alliert, men en vanskelig og svært mistenksom partner.

Cameron og hans vertskap ble enige om å utvikle et strategisk partnerskap for å bekjempe terrorisme, og spesielt al-Qaida i islamske Maghreb, nå som franskmenn har drevet dem ut av Malis byer. I praksis vil dette bety tettere bånd med Algerias Departement du Renseignement et de la Securite, DRS, en av verdens mest fryktede etterretningstjenester.

Algerie er geografisk det største landet i Afrika og i den arabiske verden. President Abdelaziz Bouteflika, 79, har drevet landet siden han ble valgt i 1999. Han avsluttet en brutal og blodig borgerkrig som begynte etter et militærkupp i 1991 som de veltet frie valg vunnet av en islamistisk part. I volden som fulgte døde anslagsvis 200 000 mennesker. I 1994 kapret algeriske terrorister et jetfly (Air France Flight 8969) som skulle til Paris med hensikt å fly inn i Eiffeltårnet, komplottet som inspirerte 9/11. Hæren reagert med brutalitet. Alger på midten av 1990-tallet var en like farlig by som noen i hele verden. Bouteflika tilbø amnesti og tok initiativet til reformer for å få støtte av en utmattet nasjon. Nå i sin tredje periode ble han gjenvalgt i 2009 med 90% av stemmene. Kritikerne anklager ham for det som må ha vært en massiv valgsvindel.

Algerie deler alle de samme demografiske tidsinnstilte bomber som sine naboer i øst, Tunisia, Libya og Egypt, som har hatt revolusjoner mot sine egne politistater de siste to årene. Sytti prosent av Algeries 35 millioner mennesker er under en alder av 30, 30% er under en alder av 15. De har med andre ord ingen hukommelse om 90-tallet mareritt. Arbeidsledigheten blant unge menn har vært et stort problem siden 1970-tallet til tross for energisk tiltak for å redusere den. Mens kvinner kan delta i arbeidsstyrken og er godt utdannet etter regionale standarder, er de også ofte arbeidsledige eller under-ansatt. Universitetsutdannede får som oftest ingen jobb som passer med utdannelsen. Grupper av sinte unge menn kan sees hver dag i hver eneste algeriske by. Olje og naturgass økonomien gir bare et lite antall jobber. Turisme kunne produsere mange flere, men landet er ikke turist-vennlig til tross for strender, vin og romerske ruiner. Sitt rykte som en voldelig og farlig sted fraråder europeere som leter etter solen. Regimet frykter å åpne landet opp til utenforstående.

Mens Bouteflika er ansiktet utad i regjeringen, har fortsatt generalene den reelle makten. De unngår offentlig rampelyset og er kjent i alger som «le pouvoir,» makten bak kulissene. I den skyggefulle verden av «le pouvoir» er den mektige mannen sannsynligvis leder av det hemmelige politiet eller mukhabarat. Leder av algeriske intelligens, DRS, Mohammad Mediene, er kjent for å utrydde terroristgrupper ved hjelp av ekstreme metoder. Han er KGB-utdannet og sjelden fotografert. Den 73 år gamle Mediene har drevet algeriske intelligens siden 1990 og er kjent for sin profesjonalitet og besluttsomhet. Han er også kjent for sitt kallenavn, «Gud av alger,» fordi hans makt er så gjennomgripende og uberegnelige. Født i 1939, tjenestegjorde han i den franske kolonihæren før hoppe av til nasjonalistisk opprør når det begynte i 1950. Mediene er nå den som har vært leder lengst av den hemmelige intelligens i hele verden. Og sannsynligvis også den mest hensynsløse.

Video av Mohammad Mediene

Hans nestleder, Bashir Tartag, kommanderte det faktiske angrepet på terroristene i ørkenen anlegget. Hans kallenavn er «le bombardier», han er kjent for sin støtte for den såkalte utryddelses-teorien (eradicationist-school) for tiltak mot terrorisme. Men DRS er også kjent for sin taktikk for å infiltrere terroristgrupper, skape «falsk flagg» terrorister og prøver å kontrollere dem. Ryktene har knyttet DRS i det siste med Timbuktu krigsherren Iyad Ag Ghali, leder av Ansar al Dine AQIM allierte i Mali, og selv med Mukhtar Belmukhtar, al-Qaida terroristen som konstruerte angrepet på naturgass anlegget. Algerians håp er at de kan påvirke disse gruppene å holde deg unna algeriske mål. Taktikken stammer fra KGB og ble utviklet av DRS på 1990-tallet. Dengang klarte de å splitte jihadistene. I år feilet det katastrofalt i Mali da terroristene tok hendelsene i sine egne hender.

Bashir Tartag

Algerie har den største hæren i Afrika med over 150.000 soldater, et forsvarsbudsjett på mer enn $10 milliarder årlig og omfattende spion-nettverk i Sahara. Algeriere har blitt meget nasjonalistiske etterat mer enn 1 million algeriere døde i krigen for uavhengighet mot Frankrike. Tilbake er en særlig følsom nervøsitet for alle franske handlinger. Algerie opponerte mot Frankrike og NATOs rolle i Libya, som de mener startet rotet i Mali. Men algerierne tillot franske jagerfly å fly over algerisk territorium for å bombe al-Qaida i Maghreb og islamske mål i Mali. Ironisk nok, angrepet vil trolig presse Algerie til handling i krigen i Mali. Generalene som bestemmer i Algerie var i utgangspunktet motvillige til å presse AQIM ut av Mali og fryktet at de ville komme tilbake nordover til Algerie. Nå har de ikke noe valg, lenger. Med et BNP på $260 milliarder, en stor russisk-utstyrt hær og en hensynsløs intelligence service, kan de gjøre mer for å bekjempe AQIM enn noe annet afrikansk land. Derfor Camerons besøk.

Amerika har hatt en vanskelig og urolige forhold til Algerie i århundrer. Vi kjempet vår første utenlandske krig i Algerie for å beseire barbariske pirater. Amerikanske GIs frigjorde det fra Vichy-franskmenn og nazister i 1942 og John F. Kennedy hjalp til med å presse Paris til å gi opp sin koloni i 1962, men for de fleste i den kalde krigen var Algerie en sovjetisk alliert. De meglet i gisselforhandlingene med Iran i 1981 fordi de hadde fått tillit fra Ayatollah Khomeini. President George H. W. Bush ga generalene stilltiende støtte for deres kupp i 1991 etter dette. Bill Clinton startet en dialog med Bouteflika i 1999 da de møttes i begravelsen til den marokkanske kong Hassan. President George W. Bush inviterte Bouteflika til det hvite hus til å få algersk støtte etter 9/11 mot al-Qaida. Obama sendte sin tsar og terrorspesialist John Brennan og utenriksminister Hillary Clinton til Algerie, men forholdet har alltid vært spent og preget av mistenksomhet. Brennan kommer til å arve hele denne komplisert terroristsaken når han er bekreftet som den neste direktør for CIA.

Om admin

Å ha mot til å være en av dem som tør å være med på å danne en opinion mot den utvikling som er i ferd med å skje, er avgjørende.
Dette innlegget ble publisert i samfunn og politikk og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.