Kristin Halvorsen, SV og skatteøkning

Hun tok det første skritt igår, 27/9 (2011) på NRK 2.Tenk det, å foreslå skatteøkning? Jeg var ubehagelig overrasket. Hva ville hun egentlig si? At staten begynner å bli dyr? Dette var vel det første skritt i en lengere strategi, en vei brolagt med planlagte hendelser frem til den konkrete skatteøkning. Hun hadde fått æren av å ta det første skritt. Jeg er nyskjerrig hvor det andre skritt skal komme fra. Kanskje fra Jens? Kanskje fra SP? Jeg tror ikke det spiller så stor rolle. En rikspolitiker er ett med statsapparatet og dens tjener i ett og alt. En rikspolitiker har solgt sin sjel. Partitilhørighet har ingen betydning. Antagelig fikk Kristin oppdrag fra finansdepartementet, hvor hun jo var sjefssnakker en tid. Vi forstår det: Staten trenger penger for de har mange munner å mette og flere blir det. Staten øker i omfang, blir tyngre og fetere og tar adskillig mer plass. Og så har de statsansatte ja de beste lønninger og gullkantede pensjonsavtaler. Men Kristin tar opp et tema som også vekker min irritasjon, for det er alle oss små som betaler gildet, et tema et svakt og giktbruddent SV alikevel kan koste på seg, mener hun og antageligvis flere, partiet har jo mistet mye av sitt folkelige grunnlag, alikevel. Det gikk jo så dårlig med SV under kommunevalget. De kan ikke miste mere. SV kan ta skatteøkningen også….

Fra Aftenposten 27.9.2011

Dette har vi da hørt før: http://www.klassekampen.no/59346/article/item/null/blankt-nei-til-svs-skatteloft

 Jeg lurte på hva SV egentlig holdt på med, da de sa ja til krigen mot Libya. Jeg skjønte først hvor de egentlig står da jeg hørte de sang Internasjonalen på partimøtet nå i september 2011. Så ert SV’s målsetting den allmektige stat, akkurat som hos Stalin. La oss se det som det er. En spade er en spade. Staten for alle, alle for staten, var det ikke det Lenin sa? Han mente det ikke, det bare ble slik. Slik tviholder også Kristin Halvorsen på statens ødeleggende tvangsinngrep i skolevesenet. At 30% av elevene ikke orker all denne løgn og i mange år har prøvd å formidle sine opplevelser gjennom å hoppe av, betyr ingenting for henne, barna våre ofres gjerne på OECD’s alter, for de vet bedre hvor skoen trykker. Skal vi ikke være de flinkeste i klassen…? Derfor har Kunnskapsdepartementet fått så mange nye ansatte de siste årene. Flertallet jurister, antagelig. Det er ikke rart de trenger mere penger. Penger til å dampveivalse hele det norske kulturlandskap, slik at alt får samme høyde og nesene samme lengde. Det er SV i et nøtteskall. Veldig likt AP.

En som ikke er redd for å si sin mening er Hans Jørgen Lysglimt, redaktør av tidsskriftet Farmann. Om det ikke er et kraftig lysglimt i hans måte å formulere seg på, så vet ikke jeg. Statsapparat er som en fiendtlig kjempeblekksprut kontruert av forordninger, lover og regler, bygget opp og drevet av mennesker som har en sterk affinitet til makt. Han kaller dette vesen Leviathan, en av helvetes 6 store prinser, nevnt i Jobs bok, kapittel 41.

Fra Jobs Bok Kapittel 41, om Leviathan, utvalgte sitat (http://churchages.com/no/bible/job/41/):

1 So djerv er ingen at han torer terga han; kven vågar då å reisa seg mot meg?
2 Kven gav meg noko fyreåt, so eg laut gjeva lika for det? Alt under himmelen er mitt.
4 Kven hev vel drege klædnaden hans av han? Kven vågar seg inn um hans doble tanngard?
5 Kven hev vel opna kjakedøri hans? Ikring hans tenner ligg det redsla.
15 Hjarta i han er fast som stein, ja, fast som understein i kverni.
16 Kjempor vert fælne når han ris; av redsla vert dei reint ifrå seg.
17 Um sverdet råmar han, so bit det ikkje på han, og ikkje langspjot, piler eller kastespjot. 22 Han fær djupet til å koka som ei gryta, og havet til å skuma som ein salvekjel.
24 På jord finst ingen ting som meistrar han; skapt er han til å vera utan reddhug.
25 Alt som er høgt, ser han i auga; han er ein konge yver alle stolte dyr.

Mon tro om de begge ikke hadde rett, både Lysglimt og Job?

Om admin

Å ha mot til å være en av dem som tør å være med på å danne en opinion mot den utvikling som er i ferd med å skje, er avgjørende.
Dette innlegget ble publisert i samfunn og politikk og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.